Fase 0 - Hvorfor?

Jeg har lenge hatt et ønske om å bli fotograf, og i en alder av 4 år kjøpte jeg meg mitt første kamera.

Foto og film, men mest foto, har spilt en stor rolle i livet mitt. Skal jeg være ærlig, vet jeg absolutt ikke hvorfor jeg synes det er så gøy å ta bilder… Jeg tok bilder av ALT - om det faktisk var noe minneverdig, eller bare bilde av en vegg. Alt kunne fotograferes.

I dag har jeg eid et profesjonelt kamera i rett over et år. Jeg kjøpte Canon sitt EOS RP kamera, som kom sammen med RF 24-105mm linse, før min første tur til USA i fjor vinter, sammen med familien. Om kameraet er på nivå med hva som finnes der ute, det aner jeg ikke. Det jeg vet er at jeg stortrives med det, og fikk tatt skikkelig mange kule og minneverdige bilder på turen.

Kameraet har gjevnlig blitt brukt gjennom året, og jeg har ikke planer om å kjøpe en oppgradering helt enda.

Av tilfeldighet, tok vi oss enda en tur til USA, og videre på cruise rundt om i de karibiske øyene etter jul - 25. desember for å være spesifikk. Jeg ønsket meg en ny linse.. Og ny linse kjøpte jeg meg: RF 100-400mm. Denne endret MYE. Ikke bare kom objektene nærmere, men også ønsket mitt om å bli fotograf.

Så, for å svare på spørsmålet “Hvorfor ‘reisen til mestring’?”, fotografering gir meg mest glede av alle hobbyer jeg har drevet på med opp igjennom livet. Simple as that.

Tror ikke det gjør meg så mye å dra på denne reisen aleine, men tenk om noen vil bli med? Det hadde vært evig gøy, det!